fredag 20. august 2010

Bloggen er flytta!

Nå blogger jeg om lavkarbo, matintoleranser, helse, trening og ernæring på www.steinaldermat.blogg.no.

onsdag 2. juni 2010

Vitamineraler, del 2

Jern, vitamin B12 og vitamin D ftw!

Jern - Nødvendig for å lage røde blodlegemer med evne til å frakte oksygen rundt i kroppen (uten jern har de ikke denne evnen). I tillegg bruker alle cellene i kroppen jern når de omdanner mat til energi. Vi skiller mellom to typer jern: hemjern og ikke-hemjern. Hermjern finner vi i animalske matvarer, som kjøtt, fisk og blodmat. Denne typen tas lettest opp i kroppen. Ikke-hemjern finner vi i vegetabilsk føde, som frukt og grønnsaker, men denne typen er altså vanskeligere for kroppen å ta opp. Jernmangel er svært vanlig, også i den rike delen av verden. Symptomer er blek hudfarge og slapphet. Blodgivere, barn, eldre og folk med lavt kaloriinntak får lett mangel på jern, men jerntilskudd kan ha en del uheldige bivirkninger, og for barn kan det være farlig. Det ideelle er derfor å få i seg nok jern gjennom kosten (og fortrinnsvis hemjern fra animalsk føde). Vitamin C er også viktig for at kroppen skal ta opp nok jern fra maten. Overdosering av jern over lang tid kan skade leveren og andre indre organer.

Vitamin B12 - Viktig for celledeling og kopiering av arvestoffet. Fins i lever, egg, skalldyr, kjøtt og fisk, for å nevne noe. Blekhet, dårlig appetitt, åndenød og vekttap er symptomer på mangel. Årsaken kan være at kroppen ikke er i stand til å ta opp nok B12 fra tarmen. Veggiser og veganere er også utsatt for mangel på B12. B12 er et vannløselig vitamin, og store doser er ikke farlig.

Vitamin D - Solvitaminet! Kroppen lager det sjøl når huden får sol på seg - derfor får mange av oss nordboere for lite vitamin D, spesielt i vinterhalvåret. Personer fra sørligere deler av verden som bor i Norge er ekstra utsatt. Vitamin D sørger for at kroppen tar opp nok kalsium fra tarmen, samt at det hele tida er nok kalsium og fosfat i blodet, og er dermed nødvendig for en sterk benbygning. Fet fisk og fiskelever er gode kilder til vitamin D, i tillegg til sollys, så klart. Viss du spiser lite fet fisk bør du vurdere å ta tran eller tilskudd av vitamin D. Overdosering kan skade nyrene dine, men det er stor uenighet om hvor mye som skal til. Staten anbefaler 7,5 µg daglig (10 for ammende, gravide, barn og eldre), mens enkelte ernæringsfysiologer mener at vi bør få i oss mye mer for å nyte godt av vitaminets mange gode egenskaper. Michael Holick, professor i medisin, fysiologi og biofysikk, mener bl.a. at store doser vitamin D kan forebygge diabetes, multippel sklerose, kronisk utmattelsessyndrom, schizofreni, høyt blodtrykk, kreft og hjerte- og karsjukdommer.

Kilder:

søndag 18. april 2010

Funderinger om sunnhet og lønnsomhet

Først, en kort gjennomgang av noen velkjente ernæringsdogmer:

1. Regner med at de fleste kjenner til kostholdspyramiden


Den ser noenlunde slik ut, og budskapet i korte trekk er: masse kornprodukter og (magre) meieriprodukter, en del frukt og grønt, og bittelittegranne kjøtt, egg, fisk, oljer og smør. Her er karbohydrater den største energikilden. Proteiner er det en del av i grove kornprodukter, mens naturlig, sunt (metta) fett er nesten fraværende i denne kosten.

2. Rødt kjøtt er farlig, hvitt kjøtt er bra
Rødt kjøtt, som mennesket har spist rikelig med i sånn ca. 90 % av tida vi har eksistert på jorda, vil gi deg hjerte- og karsjukdommer, diabetes og overvekt.

3. Fett er farlig (spesielt metta fett)
Fettskrekken har ført til at vi spiser mindre fett enn noengang, spesielt det grusomme dyrefettet, mens stadig flere sliter med diabetes og overvekt. Pga. en forbedring i det akutte helsetilbudet, har vi sett en nedgang i dødsfall som følge av hjerteinfarkt. Dette brukes som argument for at fettskrekken har gitt oss bedre helse.

4. Sukker kan du gjerne være litt forsiktig med
Sukkerindustrien er blant verdens mektigste. Allikevel er det nå umulig å ignorere faren sukker i maten utgjør. Derfor mener staten at vi bør passe på sukkerinntaket, og spise maks 31 sukkerbiter i løpet av dagen, dvs. at maks ti prosent av daglig energiinntak bør komme fra sukker.

Min egen, og mange andre menneskers, personlige erfaring, tilsier at disse dogmene i beste fall er svært mangelfulle, i verste fall helt feilaktige. Det jeg lurer på er, hvorfor er det gjennomgående den maten som er mest lønnsom å produsere, og den som har lengst holdbarhet i butikkhyllene, som anbefales, mens den maten som sterkt frarådes, er mat som pga. kort holdbarhet og dyr produksjon gir lav avkastning? Er dette tilfeldig?

Produksjon av hvitt kjøtt er mer lønnsom enn produksjon av rødt kjøtt, fordi den baserer seg på billig, importert kraftför. Den krever lite areal i Norge, men beslaglegger store landområder i andre deler av verden.

Mat med mye fett blir fort dårlig når den skal fraktes halve verden rundt, samt ligge i månedsvis på lagre og i butikkhyller. Magre halvfabrikater med mye karbohydrater, gir produkter som kan leve tilnærma evig. Dette gir lite svinn og høy lønnsomhet for matprodusentene (men ikke for bøndene og industriarbeiderne). Sukker er et billig konserveringsmiddel, og både sukkerindustrien og matprodusenter har derfor interesse av at vi spiser mye sukker. Statens råd om å begrense sukkerinntaket til maks 31 sukkerbiter, er selvfølgelig bare en bløff. 31 sukkerbiter er masse sukker! Dette rådet gir en illusjon om at staten tar sukkertrusselen på alvor, samtidig som industriens interesser ikke blir satt i fare.

Sunn, naturlig, uraffinert mat passer dårlig inn i et kapitalistisk system hvor avkastning veier tyngst. Men folk vil spise sunt, derfor må kostholdsrådene tilpasses produsentenes interesser, sånn at råvareproduksjon, foredling og innpakking kan foregå der det er mest lønnsomt, og ingenting er til hinder for et uregulert marked.

torsdag 8. april 2010

LCHF-kake


Ser den ikke god ut?

Ingredienser:
100 g kokosmasse
litt knuste linfrø (prøv deg fram til røra blir passe tjukk - kanskje ca. 30 g)
150 g sukrin
2 ts bakepulver
2 egg
100 g klarna smør/Cocosa Extra Virgin
200 g mørk sjokolade

Framgangsmåte: Smør en kakeform, eller bruk matpapir eller teflon. Sett ovnen på 180 grader. Visp egg og sukrin sammen til det er lett og luftig. Smelt klarna smør/Cocosa og sjokolade sammen i ei gryte. Pass på så det ikke svir seg. Rør det forsiktig inn i eggeblandinga. Vend inn det tørre. Stek midt i ovnen i husker ikke hvor lenge. Boka sier 40 min, men du må sjekke den før det.

Mmmmmm!

torsdag 25. mars 2010

Mett med fett

For ei stund sida hadde jeg Silje på besøk. Det var like koselig som alltid, og vi spiste like god mat som alltid. Her stekt kjøttdeig (tror til og med det var elg), stekt brokkoli, avokado og frø, med en dæsj kaldpressa jomfru-olivenolje oppå - superenkelt og mettende.


torsdag 18. mars 2010

Lavkarbomiddager


Stekt makrell+wok bestående av pinjekjerner, minimais, brokkoli, reddik og brekkbønner.


Pannekaker! Superenkelt! Noen egg og en skvett helfeit kokosmjølk er alt du trenger. I tillegg kan du fint ha oppi litt knuste linfrø, kokosmasse eller krydder etter ønske. Nytes med f.eks. salami og øko-majones eller frosne bær og øko-peanøttsmør.


Tomatgryte (stekt kjøttdeig+knuste tomater på boks+hvitløk+chilipulver) med soltørka tomater, avokado og pesto.

onsdag 10. mars 2010

Lavkarbo på tur

Å spise lavkarbo på reise er ikke vanskelig, men kan kreve litt kreativitet. Når du ikke har tilgang til kokkeleringsutstyr, kniv, gaffel og stekeovn, må du ofte ta til takke med ferdigmat fra et gatekjøkken eller nærmeste Rema 1000. Men leter du litt i hyllene, fins det mange sunne lavkarbo- alternativer. Her er favoritten for øyeblikket (bortsett fra medbrakt niste, så klart): kokosmjølk med solsikkekjerner og gresskarkjerner! Kokosmjølk kan du få fatt i på de fleste matbutikker av en viss størrelse, og det samme gjelder ulike typer frø. Det beste er økologiske, men da må du som regel på helsekost. Da gjelder det bare å huske å ta med ei skje hjemmefra, eventuelt tråle 7-elevens på jakt etter isskjeer. Sugerør funker også.

(Må du ta til takke med bensinstasjon, så er pølse (gjerne bacongrill) et greit alternativ - men uten brød eller lompe rundt!)