"Vi kan forebygge en rekke folkesykdommer ved å spise mer grønnsaker, frukt og bær, poteter, mer grove kornvarer og fisk, og bruke mindre hardt fett, sukker og salt. Sammen med økt fysisk aktivitet vil en slik omlegging av kostholdet gi en betydelig risikoreduksjon for hjerte- og karsykdommer, visse former for kreft, diabetes, tannråte, overvekt og fordøyelsesproblemer."
Jeg er ikke ernæringsfysiolog og kan heller ikke snakke for alle, men jeg kan snakke for meg sjøl, og jeg har, som veldig mange andre, erfart på min egen kropp at disse rådene ikke gir økt helse og velvære, kanskje snarere tvert imot. Jeg har tidligere spist noenlunde "sunn mat", det vil si mat som ifølge Helsedirektoratet er sunn - mye halvgrovt og grovt brød, fettredusert søtmjølk, poteter, frukt og fruktjus, litt margarin eller planteolje osv. Jeg har imidlertid alltid hatt et problem med urolig, løs mage (mye luft), og har de siste årene også blitt veldig fort sulten etter måltidene (eller ikke mett med mindre jeg spiste store mengder mat, noe jeg ikke har tillatt meg). De siste månedene har jeg kutta drastisk ned på inntaket av karbohydrater (droppa kornprodukter, poteter og sukker helt - dvs., jeg unner meg en bit mørk sjokolade iblant, og spiser makrell i tomat sjøl om det er tilsatt sukker, men mitt daglige sukkerinntak er allikevel mye lavere enn det har vært) og økt inntaket av fettrike matvarer (på denne måten har jeg også automatisk fått i meg mer proteiner, fordi matvarer som er rike på fett også ofte inneholder mye proteiner), og jeg vil bare sitere Silje her, som på så mye annet: "Du vet ikke åssen plager du har før du er kvitt dem!" Jeg trodde denne kjipe magen min var noe jeg var født med og måtte lære meg å leve med, og at det var meninga å spise hver tredje time. Nå som jeg har lagt om kosten drastisk, har jeg merka at dette slett ikke er tilfellet. Som den svenske legen
Annika Dahlqvist har jeg redusert mine personlige metangassutslipp med sikkert 90 prosent! I tillegg merker jeg at maten faktisk metter (før, da jeg levde på brød, merka jeg knapt at jeg hadde spist med mindre je
g i tillegg spiste egg eller noe ved sida av. Sikker på at jeg kunne spist et helt brød uten å bli ordentlig mett).
Men dette har jeg skrivi om før. Tilbake til statens råd til folket om åssen mat de bør spise: disse rådene funker fett om du har en Porsche-kropp, men for oss vanlige dødelige, så kan de være, vel, svært ugunstige. For deg som er ute etter dokumentasjon og ønsker å lese om forsking knytta til begrensa karbohydratinntak, vil jeg henvise til boka "Bedre uten brød", som bl.a. går gjennom undersøkelsene Helsedirektoratet bygger sine anbefalinger på. Den viser at dette var svært slett arbeid, for å si det mildt. Det fins med andre ord ikke vitenskapelig grunnlag for å hevde at metta fett er ugunstig for helsa, heller det motsatte. Boka er skrivi av legen Wolfgang Lutz, som har behandla mange av sine pasienter svært effektivt med karbohydratbegrensing.
Ernæringsfysiologer flest har med tida godtatt at et stabilt blodsukker er sentralt for god helse. De har imidlertid ikke gitt slipp på forestillinga om at fett er farlig, og da er den eneste løsninga å spise små måltider ofte, med mye sammensatte karbohydrater, for å gi lavere blodsukkerstigning. Dette er ikke en god løsning, fordi det fortsatt gir for store svingninger i blodsukkeret, men er den eneste løsninga ettersom fett er bannlyst. Både karbohydrater og proteiner omdannes nemlig til glukose i kroppen, noe som gjør at blodsukkeret stiger og kroppen må produsere insulin. Det betyr ikke at vi ikke skal spise karbohydrater og proteiner, men det indikerer at et fettbasert kosthold, med lite karbohydrater og tilstrekkelig protein, er det gunstigste for å bevare/oppnå god helse. Når diabetes 2 (livsstilsdiabetes, tidligere kalt aldersdiabetes) er et så stort problem, også blant unge, er det synd at Helsedirektoratet fortsatt sier at en fettfattig, karbohydratrik diett er det beste for alle. Det har sett farene ved et høyt inntak av raffinert sukker, men innser ikke at karbohydratrike matvarer virker på samme måte som sukker på kroppen. Dette fører til at mange feilmedisineres med insulin og sliter med bivirkninger, når de kunne vært symptomfrie med rett kost.
Helsedirektoratet anbefaler alle å spise mer frukt og grønnsaker. Grønnsaker er jeg helt med på, spesielt de som vokser over jorda, da disse inneholder mindre sukker og dermed gir et mer stabilt blodsukker. Frukt, og grønnsaker som vokser under jorda, spesielt potet og gulrot, inneholder derimot en del karbohydrater, altså sukker, og bør begrenses, eller kuttes helt ut viss du sliter med over- eller undervekt, hormonelle forstyrrelser eller andre plager som kan kureres med rett kost. Dette gjelder bl.a. for Crohns syndrom, epilepsi, hypoglykemi (lavt blodsukker) og hyperglykemi (høyt blodsukker). Det er ikke, som mange tror, normalt å få lavt blodsukker når det har gått noen timer etter et måltid. Dette er snarere et tegn på at noe er galt, og kan i mange tilfeller kureres med karbohydratbegrensing.
Helsedirektoratet sier at mye korn, frukt og grønnsaker, fisk og potet forebygger kreft, tannråte, overvekt, diabetes og fordøyelsesproblemer. Okey, punkt for punkt:
Kreft: Det kreftcellene liker aller best er glukose (som dannes i blodet av karbohydrater). Derfor er det nærliggende å tenke at et kosthold som gir lite glukose i blodet, både kan forebygge og være en del av behandlinga av kreft (jeg sier ikke at det alene kan kurere kreft, men at det i kombinasjon med andre behandlingsformer har vist seg heldig for noen).
Tannråte: Det er vel ganske allment akseptert at sukker (og med det også andre karbohydrater) gir råte og hull i tenna.
Overvekt: Kroppens fettlagringshormon heter insulin, og det kommer på besøk når du spiser karbohydrater. Litt av det er ikke farlig, men mye gjør at kroppen lagrer fett, noe som gjør det atskillig vanskeligere å gå ned i vekt enn om en spiser lite karbo og mye fett. Da begynner kroppen å forbrenne fett i stedet for å lagre det. En kalori er ikke alltid en kalori, det spiller faktisk en rolle hvor den kommer fra.
Diabetes: Ved diabetes er kroppens evne til å produsere insulin svekka, og ved inntak av karbohydrater (og til dels protein) må den få det tilført. Mange diabetikere har opplevd å trenge mindre eller ikke noe insulintilførsel når de har gått over til et kosthold med mye fett og lite karbohydrater, fordi kroppens behov for insulin blir mindre.
Fordøyelsesproblemer: Problemer med luft i magen kan skyldes at karbohydratene gjærer i tarmen. I tillegg mener jeg å huske fra "Bedre uten brød" at karbohydrater svekker tarmens funksjon, og øker behovet for kostfiber for å fungere. Med andre ord er det for de fleste ikke nødvendig med mye kostfiber viss du spiser bra mat.
Videre skriver Helsedirektoratet: "Hvis du har lyst på noe søtt på brødskivene, kan du gjerne spise syltetøy. Velg helst varianter med lavt sukkerinnhold." Sukk. Går ut fra at utdyping her er overflødig.
Jeg tror jeg har blitt bitt av lchf-misjonsbasillen, noe de fleste som prøver dette kostholdet ser ut til å bli, fra meg til Lars Sponheim. Det kan ikke bety annet enn at dette er noe som funker!
